Eldre nakne damer danske pornosider

Haugesund eskorte

eldre nakne damer danske pornosider

You are at the newest post. Click here to check if anything new just came in. Older posts are this way If this message doesn't go away, click anywhere on the page to continue loading posts. If you enable JavaScript, we will load old posts automatically. Could not load more posts Maybe Soup is currently being updated?

I'll try again automatically in a few seconds Just a second, loading more posts Don't be the product, buy the product! Parallellen skal ikke trekkes for langt, men den illustrerer at sentrale sider ved vårt samfunns sosiale organisering, oppbyggingen av kompetanse og avgrensede politiske valg kan ha bidratt sterkt til den norske IKT-historien de siste to tiårene.

En rekke forhold ved den norske samfunnsmodellen kan trekkes fram i en slik forklaringsmodell: Et velstående og sosial homogent samfunn med store geografiske avstander som må overvinnes, presser fram kommunikasjonsløsninger. I tillegg har befolkningen ikke bare et relativt høyt kompetanse- og utdanningsnivå, arbeidslivet er godt organisert, de sosiale avstandene små, og tilliten partene har til hverandre, er høy.

Det siste bidrar til en høy sosial kapital, en sosial kapital som ikke bare kommer i tillegg til real- og humankapitalen, men som kan gi en multiplikativ effekt. Vi får med andre ord mer ut av kompetansen når folk samarbeider og stoler på hverandre. Resonnementet om sosial kapital er relevant så vel på makronivå, når partene i arbeidslivet og myndighetene samarbeider, som på mikronivå, i den enkelte virksomhet.

Samfunnsmodellens evne til å redusere transaksjonskostnader mellom virksomheter og innad i virksomheter medfører en sterk evne til å utvikle organisasjoner og til å ta i bruk den sosiale kapitalen som finnes i organisasjoner.

I en IKT-drevet endringsprosess er dette en avgjørende kompetanse. Og evnen til å omstille og utvikle organisasjoner trekkes stadig oftere fram som et særtrekk ved norsk økonomi i debatten om «en norsk modell». Ikke minst står et nært samarbeid mellom ansatte og ledelse og mellom de ansattes organisasjoner og arbeidsgiversiden sentralt i denne prosessen. Kanskje har et nært formelt og reelt samarbeid mellom ledelse og ansatte og mellom konstruktive og sterke organisasjoner i arbeidslivet gitt mulighet for omstilling og innovasjon i større grad enn i mange andre land.

I praksis betyr det evne til å håndtere implementering av IKT-løsninger i organisasjoner på en bedre måte enn i land hvor relasjonene mellom ansatte og ledelse er svakere, og hvor partsforholdet i arbeidslivet er dårligere utviklet.

Evnen til å ta IKT i bruk henger ikke bare sammen med organisatorisk vilje og lyst, men også kompetanse. Mye av denne kompetansen utvikles uformelt etter hvert som teknologibruken blir vanligere. Likevel er det all grunn til å regne med at samfunn med relativt mange med høy utdanning lettere tar i bruk ny teknologi enn samfunn med færre Empiriske undersøkelser viser også at produktivitetsgevinsten av IKTbruk i næringslivet øker når økt bruk faller sammen med høyere andel høyt utdannede i bedriftene Rybalka, Få land har så stor andel av befolkningen med høyere utdanning, jamfør Figur Figur 2.

OECD I Norge har i underkant av 30 prosent av de mellom 25 og 64 år fullført en utdanning på dette nivået, og sett i forhold til de nordiske landene er nivået klart høyere i Norge.

Likevel viser diskusjonen så langt at gårsdagens seire ikke i seg selv gir grunnlag for ny suksess, bare at seire åpner muligheter til fortsatt framgang. At verden er inne i en grunnleggende politisk og økonomisk krise og dermed på vei inn i en nytenkningsperiode, forsterker i seg selv utfordringene. I etterdønningen av en krise kan den samfunnsmessige endringskraften øke.

I tillegg skaper nettopp IKT-ens transformerende kraft i seg selv nye utfordringer for politikk og næringsliv: Mer enn noen gang må Norge som nasjon og enkeltaktører og virksomheter henge med, skape nytt, unngå strid og mestre tempo.

Å henge med Den første utfordringen er å kunne oversette innsikter til anvendelser, i alt fra telemedisin til fjernundervisning og veiledning via Internett. De første laparoskopiske operasjonene der legen er i et annet land enn pasienten, er allerede gjennomført. Men oversettelsen av innsikter til anvendelser omfatter selvsagt hele spektret fra utvikling av spill f.

Funcom til søkemotorer for mobiltelefoner f. Opera eller enklere saksbehandling f. Det bør også legges til at det er store produktivitets- og effektivitetsgevinster knyttet til mye av den nye integrerte teknologien som laserlesing av Aktivitetene skjer raskere, med færre feil, og det kan knyttes til lagerstyring og automatiserte bestillingsrutiner.

Å skape nytt IKT er en innovasjonsteknologi hver eneste uke tas det nye patenter, og mange av dem får raskt industrielle anvendelser, ofte med store teknologiske og sosiale skift som følge. Google og Facebook og YouTube er eksempler på nettjenester iphone og GPS installert på mobiltelefoner er produkteksempler. I moderne samfunn er innovasjoner og anvendelsene av dem kjerneelementet i mange sosiale prosesser.

Al Quaidas aktiviteter bygger på en teologi som er snart halvannet tusen år gammel men de bruker teknologier som er halvannet år gamle for å spre budskapet. Men alle virksomheter er i samme stilling: Ingen kan hvile på sine laurbær eller på sine chips. En stor utfordring er derfor å utvikle ideene som trengs innenfor alt fra maskinvare til programvare, fra reiseliv til romfart. For innovasjon blir drivverket bak alle andre sosiale prosesser.

Også i Norge må vi mer og mer leve av vårt vett av vår evne til å utvikle nye tjenester og produkter, til å handle med mer oppfinnsomhet og fornuftig.

Av alle våre ressurser vil trenet fantasi og forstand bli den viktigste. Det gjelder på alle områder fra finansielle tjenester til farmakologiske produkter, fra mikroprosessorer til søkemotorer. Ideer blir den grunnleggende kilden til velstand og velferd. Behovet for innovasjonskraft kan være økende i etterdønningene etter finanskrisen og den påfølgende realøkonomiske krisen som med fulle har slått innover verden i Det presset denne krisen skaper i enkeltbedrifter og i nasjoner, vil akselerere endringsog innovasjonsprosesser i sterk grad.

Dermed kommer det ikke bare noe godt ut av krisen for mange, men konkurransen mellom bedrifter og nasjoner forsterkes. Å unngå strid Den tredje utfordringen er å mestre spenningen mellom den nye basisen og den gamle overbygningen mellom ny teknologi og etablerte sosiale organisasjoner. For vi har alt sett at den nye teknologien skaper nye spenninger, og den uttrykker seg på alle felter, fra personvern til standardisering, fra styring til samarbeid i virksomheter, fra ulikhet og kreativitet til å få alle med.

Skal vi opprettholde vårt grunnleggende likhetsideal og lik rett til utdanning må de digitale nettverkene spenne over klasseskiller og kjønnsskiller. Det samme gjelder for så vidt også skillene mellom generasjoner og mellom små og store bedrifter. Skal utdanningssystemet spille både en utjevnende og en oppgraderende rolle, er det ikke nok at befolkningen alfabetiseres, den må også så å si digitaliseres, altså gjøres til kyndig bruker av de nye IT-nettene som stadig er i utvikling.

Og myndighetene kan ikke bare legge vekt på den individuelle bruken av ny teknologi myndighetene kan stille krav om at den skal utformes og standardiseres slik at alle kan ta den i bruk. I stedet for å kreve at alle skal kunne bruke nettbank, kan myndighetene kreve at nettbanken utformes slik at alle kan bruke den. Og når kompetanse og alles tilgang er sikret, gjenstår behovet for å utvikle vår evne til sosial samhandling, til å utvikle den sosiale kapitalen i våre bedrifter og virksomheter, fordi det er her IKT skal anvendes og organisasjoner og prosesser omdannes av de samme menneskene.

Hver ny årsmodell var bedre enn fjorårets og skulle helst ha raffinementer bedre enn konkurrentenes. Den samme filosofien ble knesatt i produksjonen av datamaskiner. Men det er allikevel en vesentlig forskjell. Teknologien utvikles så raskt at dersom man ikke skaffer seg en ny maskin etter tre-fire år, vil man være utelukket fra bruken av et økende antall tjenester. Dette gjelder ikke bare ved «Moores lov», som sier at kapasiteten og hastigheten fordobles omtrent annethvert år, men også at applikasjonene stadig forbedres.

Det gjelder de fysiske gjenstandene som har gjennomgått en sprangvis utvikling de første floppydiskene som ble avløst av disketter, som ble avløst av DVDer, som ble avløst av minnepinner, som ble avløst av direkte nedlastning fra nett. Eller små svart-hvitskjermer som rommet noen linjer tekst, som har utviklet seg til dagens flatskjermer som kan vise bilder og film. Utviklingstrinnene ble markert ikke minst ved å knytte tall til versjoner for eksempel Windows 3. Det samme gjelder applikasjoner som stadig forbedrede utgaver av Word eller mer virkelighetsnære utgaver av nettspill.

Og selvsagt er tjenestene utvidet, båndene blitt bredere og nettverkene man kan hekte seg på, blitt stadig større. Alle grenser overskrides i ett sett. Utfordringen for et land som Norge lite, men likevel like godt koblet på som hvilket som helst annet er dette: Kan vi makte å henge med i svingene?

Eller om ikke i alle svingene Vi må gå ut fra at andre vil lage det meste av det vi vil bruke! Hvilke skal de i så fall være, og hvem skal bestemme bedriftene eller det offentlige? Og hva med hvem som skal ha ansvar for selve konteksten, infrastrukturen alt fra kabler til lovgivning? Når vi nå vender oss til noen framtidsbilder, er det for å skissere ulike veier utviklingen kan ta og å identifisere strategier og valg som kan påvirkes.

IKTs betydning for samfunnsutviklingen handler først og fremst om hvordan IKT som infrastruktur påvirker utviklingen. Det er IKTs betydning for samfunnet som helhet som står i fokus i denne fortellingen. Når vi skal reise inn i framtiden, er det viktig å vite hva som ligger fast, og å forstå hva som er de grunnleggende usikkerhetene knyttet til hvordan samfunnet vil utvikle seg.

Til tross for den voksende økonomiske krisen vil globaliseringen med all sannsynlighet fortsette. Konkurranse over landegrensene vil legge et produktivitetspress på norsk økonomi. Vi kan også forutsette at Norge, med sin oljeformue, vil være blant de rikeste landene i verden i mange år framover.

I tillegg kan vi ganske sikkert legge til grunn at den teknologiske utviklingen vil fortsette. IKT vil bli en selvfølgelig del av de fleste produkter og av nesten all produksjon i framtiden. Men også utfordringene knyttet til miljø vil med sikkerhet vokse. Det kan få betydning for hvordan vår olje- og gassformue kan brukes. Vår evne til å håndtere miljøproblemene vil være en nøkkel til framtidens utfordringer.

Selv om mange utviklingstrekk ligger fast, byr framtiden også på viktige spørsmål hvor utfallet er svært usikkert. Hvilke verdier vil være viktige de neste tiårene blant folk flest, i næringsliv og i politikken? Hva vektlegger morgendagens nordmenn? Hva vektlegger andre lands innbyggere? Hvilke rammebetingelser opptar innbyggere og bedrifter mest i årene som kommer? Mangel på tid, rent miljø, regler for nettbruk, innvandring, trygdeutbetalinger?

I motsetning til prognoser, som gir et bilde av den mest sannsynlige framtiden, og visjoner, som gir oss et bilde av den framtiden vi ønsker oss, prøver scenarier å håndtere alle små og store usikkerheter på en strukturert måte.

Selve scenariene er ulike fortellinger om framtiden som til sammen gjør oss bedre rustet til å forstå hva som kan skje. Scenarier er ulike fortellinger som kaster lys over veivalg og beslutninger vi står overfor i dag. Gode scenarier er ikke sannspådde.

Det er heller ikke slik at ett scenario nødvendigvis er godt, mens et annet er dårlig. Hvert scenario skal vise ulike alternativer og utfordringer og skal spenne ut et mulighetsrom for hva som kan skje. Scenariene er gode hvis de provoserer oss til å tenke fruktbart og nytt om de utfordringene vi må ta stilling til akkurat nå eller i nær framtid. Noen trender og drivkrefter er viktige, andre mindre viktige.

Noen er sikre, andre usikre. De mest interessante drivkreftene for ulike scenarier er de som både er viktige og usikre. Det betyr at de er avgjørende for hvordan utviklingen vil gå, samtidig som vi ikke kjenner utfallet av dem. I tillegg må de selvsagt være relevante for de problemstillingene det er naturlig å drøfte.

Samfunnet står på mange områder i rivning mellom individet og fellesskapet. Dette gjelder i politikken, for eksempel i IKT-politikken, der spenningen mellom personvern og hensiktsmessige fellesskapsløsninger basert på store databaser med personopplysninger kan lede oss til fundamentalt ulike løsninger. Tilsvarende rivninger står vi overfor på andre samfunnsområder når det gjelder prioriteringer og kanalisering av ressurser.

IKT kan få stor betydning for bygging av fellesskapsløsninger. Samtidig kan IKT være viktig for individets utfoldelse. En grunnleggende usikkerhet som vi legger til grunn i framtidsanalysen, er dermed hva slags løsninger som faktisk velges, løsninger som setter individet foran fellesskapet, eller løsninger som setter fellesskapet foran individet. Vil vi søke etter løsninger som gir oss trygghet, eller vil vi akseptere et høyt risikonivå?

Vår atferd ved risiko har en samfunnsendrende kraft. Vår atferd ved risiko slår både direkte og indirekte inn på IKT-området. Vi hørte for eksempel nylig at til og med den nøytrale fredsnasjonen Sverige nå vil søke trygghet ved å overvåke all e-post, SMS, MMS og Internett-trafikk som går ut og inn av landet. Tilsvarende vil vi i et risikoaksepterende samfunn typisk finne mange entreprenører og blomstrende småbedrifter.

Viljen til å prøve ut ny teknologi vil være stor. I et trygghetssøkende samfunn vil vi derimot forsikre oss om at ting fungerer før vi tar dem i bruk. De etablerte, velprøvde løsningene vil ha et fortrinn framfor nye løsninger. På grunnlag av dette såkalte scenariokrysset peker det seg ut fire ulike kombinasjoner.

Disse fire kombinasjonene er vist i figur 3. Disse har dannet grunnlaget for utviklingen av fire scenarier eller framtidsbilder.

Vi har kalt de fire scenariene Hundre blomster, Uten en tråd, Styrke i velferd og Skole i spill. Trygghetssøkende 0 Hundre blomster: Her er det næringslivet som tar risiko og griper sjansen. Samfunnet legger til rette for utfoldelse av kreativitet og satser i stor grad på private løsninger.

Her satser myndighetene friskt med stor fallhøyde. Betydelige samfunnsendringer settes i verk for å sikre Norges framtidige posisjon. Her tar myndighetene grep for å sikre velferden for alle. Ved å satse på de svake vender samfunnet et problemområde til en vekstnæring med teknologisk styrke. Her gis hver enkelt mulighet til å bygge kompetanse for framtiden.

Gjennom å satse på utdanning og nye læringsformer mobiliserer Norge en ny generasjon med kloke hoder. Risikovillighet, individualisme, nyskaping, konkurranse IKT åpner nye muligheter som bl.

Ved hjelp av innovative IKTløsninger settes Norge på det internasjonale reiselivskartet. Ringvirkningene er store, og distriktene blomstrer.

Passiv tilrettelegger Bruk av teknologi for å skape markedsadgang er kjernen i suksessen for et stort antall små og større bedrifter. Norge har noe utvikling av software, men for øvrig er FoUsøkelyset rettet mot tradisjonell industri der IKT er en integrert del. Sosiale spenninger, Forskjells-Norge, rike og fattige kommuner Dette er historien om hvordan Norge er satt på kartet som et av Europas viktigste ferieland. Risikovillighet og samarbeid om bruk av IKT-løsninger på tvers av næringer og sektorer har generert utvikling og arbeid i norske distrikter.

I er Norge preget av innovasjon og konkurranse både i privat og offentlig sektor. Individet settes i mange sammenhenger foran fellesskapet, og mulighetene til å realisere egne drømmer er stor. En sammensatt bykultur byr på møter med mennesker fra alle verdens hjørner, men avslører også samfunnets skyggesider. Risikoaksepterende Hundre blomster Individ foran fellesskap Felleskap foran individ Trygghetssøkende Dette har gitt livskraftige lokalsamfunn der mange trodde det var umulig å livnære seg.

Kollektivtransporten i landet er godt utbygget, og norske museer har flere ganger vunnet priser for innovative utstillinger. Multimedia og spill er tatt i bruk på nye måter for å vise Norges kunst, kultur og natur til turistene som kommer for å oppleve Norge.

Bergen by ligger som et nav i det norske reiselivsnettet. Bedriften EventConnect leverer en internettjeneste som blir rangert som verdens beste innenfor reiseliv. Den har gjort Norge til et av de letteste landene å ta seg fram i for reisende og er i ferd med å samle hele reiselivet i Norge.

Den som vil planlegge en reise i Norge, får i dag tilgang til all nødvendig informasjon hos EventConnect. Både transport, også lokaltransport, overnatting og alle typer underholdnings- og aktivitetstilbud kan automatisk skreddersys for den reisende. EventConnect har lyktes på to sentrale felter. Det ene er å skape klare og relevante søk ut fra typologisk historikk og individuelle profiler for den som skal ut å reise. Det andre er å sikre at all relevant markedsinformasjon fra ulike tilbydere er tilgjengelig på ett sted.

Alle produkter som bestilles gjennom EventConnect, er garantert til beste pris innenfor ønskede kategorier. Det er ikke mulig å ringe hotellet og få et billigere rom med samme standard. Denne formelen har klart å skape et teknologisk samarbeid innenfor en næring bestående av en rekke små og store tilbydere av reiselivs- og underholdningstjenester i hele landet. Slik har det blitt mulig å skape en effektiv global etterspørsel etter spesielle og vanligvis utilgjengelige reiselivsprodukter som bare selges i små volumer.

Hoteller og andre overnattingsbedrifter med 20 eller flere senger. Fra og med er også mindre overnattingssteder tatt med i statistikken. De som reiser til Bergen, lander på Flesland flyplass. Flyplassen er helt sentral for flyselskapet Norwegian, som tidlig gikk inn i reiselivssamarbeidet rundt EventConnect.

Norwegian har valgt å utvikle Flesland som sin «HUB» for interkontinentale flygninger Lite trafikk i luftrommet gjør Bergen til en billig og effektiv transittplass i billigsegmentet.

Dette skaper nye muligheter for næringslivet i vest, som endelig kan konkurrere med Osloregionen om tilgjengelighet til europeiske og amerikanske storbyer. Infrastrukturen i Norge er god. God utbygging av vei og bane, nett for optisk og trådløs kommunikasjon og rik tilgang på energi og rent vann gjør det enkelt å satse på næringsutvikling over hele landet. Veksten i reiselivsbransjen har gjort det mulig og nødvendig å sikre en godt integrert offentlig kommunikasjon med hyppige avganger.

Norge i er et samfunn der bedrifter og gründere setter mye inn på å skape framtidens løsninger. Noen lykkes, andre går under.

Stadig melder Dagens Næringsliv om virksomheter som selges ut av landet. Men spisskompetansen flytter ikke. Lønningene er høyere i Norge, og jobbene er attraktive. Veksten i reiselivsbransjen har generert nye muligheter også for andre bransjer. I enkelte deler av landet er det dannet teknologiklynger som gir vekst til små og store selskaper, både norske og utenlandskeide.

Et eksempel på dette er veksten i spillutviklingsmiljøet i Oslo. Mange av de norske museene har hatt stor glede av dette miljøet. Her møtes reiseliv og ungdomskultur på en fruktbar måte.

Spillteknologien har vist seg å være et godt redskap for å utvikle og levendegjøre kulturen og kunnskapen som er samlet i museene. De har nå kraftig vekst i besøkstallene, ikke minst på grunn av det integrerte reiselivssamarbeidet EventConnect har skapt. Norge har en liten, men viktig softwarenæring som utvikler seg i samspill med andre næringer. Offentlig sektor har i samarbeid med private næringer utviklet en plattform som gjør elektronisk kommunikasjon svært enkel.

Fra en lommeterminal kan du raskt logge deg inn og få oversikt over dine ulike tjenester, som bank, medlemskap i bokklubb og idrettslag, eller størrelsen på neste trygdeutbetaling. Du kan også legge inn din mening om offentlige dokumenter som er lagt ut på høring, før regjering og Storting skal fatte beslutninger.

Selv om kommunikasjonen mellom det offentlige og brukerne av tjenester er bra, er det mange som klager på manglende kommunikasjon mellom offentlige etater. Lommeterminalen minner deg stadig på at du må legge inn ny informasjon og opplysninger som strengt tatt finnes hos det offentlige fra før. På grunn av personvernet har etatene i svært liten grad lov til å bruke data fra hverandre.

Ikke alle har ressurser og kapital til å lykkes. Langs fortauene i Oslo kan man stadig oftere se mennesker som ikke har fått del i velferden. Velferdstilbudet i enkelte kommuner er ikke tilfredsstillende. Der mangler det arbeidskraft og kompetanse, og uten hjelp fra sentrale myndigheter har flere kommuner mislyktes i å ta i bruk IKT for å effektivisere de kommunale tjenestene. Utviklingen av Norge i dette scenariet er preget av næringslivets risikovillighet og samarbeidsevne. Det gir et blomstrende reiseliv med ringvirkninger for en rekke andre næringer.

Næringslivet søkte nye muligheter i kjølvannet av den store finanskrisen før Krisen skapte rom for flere aktører med nye ideer, og bruk av effektive IKTløsninger ble en del av den nye veksten.

Norsk næringsliv dro fordeler av tilliten mellom partene i arbeidslivet, og krisen styrket ønsket om å gjøre felles løft for å få Norge på fote igjen.

Selv om risikovillighet og individorientering har vært viktig for Staten har lagt til rette for økt konkurranse både nasjonalt og internasjonalt. Danningen av EventConnect i og omleggingen av den offentlige politikken etter IKTskandalen og valget i , ga utviklingen retning. EventConnect blir dannet EventConnect ble dannet i gjennom et samarbeid mellom flere store aktører knyttet til reiselivet i Bergen og ble etter hvert utviklet for å dekke hele landet.

IKT-satsingen innebar utvikling av en ny strategi hos et stort antall tilbydere av reiselivstjenester. Gjennom en såkalt «long tail» forretningsstrategi kan små spesialiserte tjenester og nisjeprodukter gjøres tilgjengelige på et globalt marked.

Det kan være overnatting i et lite fiskevær, rafting i elver eller rideferie i østnorske skoger. For den som ønsker å kjøpe en bussbillett ut til Akvariet i Bergen, er dette like lett å gjøre enten du sitter i Jakarta i Indonesia eller på Landås nedenfor Ulriken i Bergen I ble Bergen kåret til verdens reiselivsby av Lonely Planet.

Suksessen satte fart i samarbeidet som raskt ble utvidet til resten av Norge. EventConnect var på dette tidspunktet etablert i sju andre europeiske land, men utbyggingen internasjonalt hadde vist seg vanskeligere enn antatt. Mange av de store aktørene i utlandet ville ikke delta i samarbeidet. I utlandet manglet det tillit mellom de private og offentlige aktørene som måtte inngå for å få samarbeidet til å fungere.

Dette hindret EventConnect i å få gjennomslag som dominerende omsetningssted av reiselivstjenester i utlandet. I Norge ble derimot utviklingen motsatt. De aktørene som valgte å stå utenfor, tapte raskt markedsandeler i et voksende reiselivsmarked. Myndighetene forsiktig tilrettelegger Under valgkampen i presenterte opposisjonspartiene et klart politisk regjeringsalternativ med vekt på å stimulere konkurransen og legge til rette for næringsutvikling.

IKT-skandalen fra året før lå som en skygge over den sittende regjeringen, og valget ga et skred for de blågrønne. Etter valget viste en stolt ny statsminister med bergensdialekt til EventConnect og samarbeidet mellom offentlige og private aktører. Dette skulle heretter bli modellen for offentlig næringspolitikk. Med regjeringsskiftet fulgte en dreining i den offentlige politikken. Myndighetenes IKT-politikk ble nedtonet og beslutningsmyndigheten desentralisert.

Staten la gjennom sin politikk til rette for økt konkurranse, men var selv tilbakeholdende med å satse på større offentlige prosjekter. Samkjøringen av data mellom stat og kommuner mislyktes, og man lyktes heller ikke med å få til en sømløs integrasjon av data internt i NAV og til de eksterne etatene som skulle ha grunnlagsdata fra NAVs registre. Kostnadene eksploderte, og regjeringen ble nødt til å stoppe prosjektet og splitte opp NAVs tjenestestruktur.

Helt siden framleggingen av stortingsmeldingen Eit informasjonssamfunn for alle i hadde staten fulgt en sentraliserings- og standardiseringspolitikk i sitt IKT-arbeid. Etter regjeringsskiftet i gjorde den nye regjeringen helomvending i IKT-politikken og la om fra sentralisering til desentralisering. Beslutninger om IKT i offentlige virksomheter skulle nå igjen tas på et lavere nivå, og samordning skulle skje gjennom frivillig etatssamarbeid. Tanken var at dette ville åpne for større konkurranse om ulike løsninger, og at ansvaret for valg av løsninger ville knyttes til de etatene som selv skulle bruke og drifte informasjonssystemene.

Samtidig holdt regjeringen fram personvernet som et argument mot videre integrering av offentlige dataregistre. Samkjøring av registre med informasjon samlet inn fra mange ulike etater skapte et personvernproblem. Det viste seg vanskelig å sikre avgrenset tilgang til informasjon for ulike brukergrupper. Regjeringen mente derfor at personvernet ble lettere å ivareta dersom hver etat fikk et selvstendig ansvar for å sikre tilgangen til sine data.

Staten legger til rette for mer konkurranse Selv om Norge etter hvert kom ut av den økonomiske krisen og fikk en positiv økonomisk utvikling, møtte landet sterk konkurranse både fra Europa og land i Asia.

Regjeringen satset på å møte globaliseringen ved å styrke konkurransen og utviklingen av IKT-mangfold både innenfor det offentlige og i det norske samfunnet for øvrig. Økt konkurranse skulle både stimulere virksomhetene til å ta i bruk den siste og beste teknologien og samtidig skape grunnlag for utvikling og oppfinnsomhet blant leverandører av software og IKT-baserte tjenester.

Gjennom å ligge i front skulle Norge klare å opprettholde produktivitetsveksten, mente regjeringen. Staten ga fortsatt støtte til forskning, men la seg i liten grad opp i prioriteringer.

Forskningsrådet hadde et program rettet inn mot softwareutvikling, men ellers var forskningsstøtten rettet inn mot teknologiutvikling og innovasjon generelt. Forskningssamarbeid mellom offentlige utdanningsinstitusjoner og private aktører ble stimulert, og innenfor enkelte sektorer, som havbruk, utviklet Norge seg til å bli best i verden. Likevel klaget flere på manglende statlig koordinering av forskningen.

Humanistiske fag følte de ble stilt i skyggen av teknologifagene, og pekte på behovet for å intensivere studiene av de kulturelle endringene som fulgte med den store turistveksten. Selektiv innvandring gir mangel på arbeidskraft Med et risikovillig og individorientert miljø lyktes Norge i å tiltrekke seg høyt utdannet kompetanse fra utlandet.

Dette var helt nødvendig for å kunne holde på kompetanse som sikret forskning og utvikling i Norge. Her la staten til rette for egne rekrutteringsprogrammer fra asiatiske land i samarbeid med norske universiteter. Norge hentet både studenter og høyt utdannet arbeidskraft fra utlandet. Veksten i tjenesteytende næringer knyttet til turismen skapte imidlertid også et stort behov for faglært og ufaglært arbeidskraft.

Her satte en restriktiv innvandringspolitikk begrensninger på tilgangen til arbeidskraft. Vekstbedriftene søkte etter arbeidskraft både i utlandet og i distrikter i Norge der tilbudet av arbeidsplasser var lite. Men mangelen på arbeidskraft ble et voksende problem i de fleste sektorene. De arbeidstakerne som kom fra utlandet, ble godt mottatt i norske kommuner, som etter beste evne forsøkte å legge forholdene til rette for fast bosetting og arbeid også til familiemedlemmer.

Dette gjorde det mulig for det offentlige å opprettholde den offentlige velferden på et høyt nivå til tross for den økonomiske krisen. Her var imidlertid utfordringene store. For å sikre omstillingsevnen innenfor helse- og omsorgssektoren la staten opp til en desentralisert beslutningsstruktur. Staten ga helseforetakene og kommunene stor frihet til selv å utforme og utvikle tjenestetilbudet og samarbeide med private aktører. Dette skapte en økende konkurranse mellom helseforetakene etter hvert som mer og mer av finansieringen ble basert på stykkpris.

Ved de store sykehusene førte dette til økte investeringer i ny teknologi og et godt behandlingstilbud, men flere av de små sykehusene ble tvunget til å legge ned. Investeringer i avansert helseteknologi ga en sentraliseringseffekt i sykehussektoren.

Et overforbruk av enkelte behandlinger og generelt større etterspørsel etter helsetjenester førte til kraftig kostnadsvekst i helsesektoren. For å dempe de offentlige utgiftene til helse og omsorg ble pensjonister pålagt å betale økte egenandeler.

Dette kanaliserte deler av den individuelle pensjonsrikdommen tilbake til offentlige velferdstiltak. Selv om Norge har hatt stor økonomisk vekst, og mange bedrifter blomstrer både i byer og distrikter, er det mange som faller utenfor.

Velferden er ikke for alle, hevdet opposisjonspartiene. Innenfor eldreomsorgen har kommunene slitt med å få tak i nok arbeidskraft. Innvandringen av ufaglært arbeidskraft har vært begrenset. I tillegg har den private servicesektoren hatt stor etterspørsel etter arbeidskraft etter hvert som reiselivsbransjen har vokst. I noen kommuner førte mangelen på arbeidskraft til at kommunen satset på IKT for å klare å løse pleie- og omsorgsoppgavene med mindre arbeidskraft.

Her har smarthusteknologi og styringssystemer gjort det mulig for eldre å bli boende hjemme lenger, og bemanningen ved pleiehjem har blitt redusert mange steder ved at pasientene overvåkes elektronisk og hjelpes med automatiske tjenester der det er mulig. De sosiale miljøtiltakene ved pleiehjem er mange steder overtatt av frivillige organisasjoner som driver arbeidsmarkedstiltak for eldre arbeidssøkere som er støtt ut av arbeidslivet, men fortsatt ikke har nådd pensjonsalderen på 70 år.

I byene tilbyr private aktører i økende grad velferdstjenester til dem som kan betale tillegg til de offentlige tilskuddene. I en rekke kommuner har imidlertid velferdstilbudet blitt svekket. Regjeringen har verken lagt vekt på nasjonal koordinering eller på å utjevne forskjeller i tjenestetilbud mellom kommunene.

Derimot har regjeringen oppfordret kommunene til kreativitet og til å foreta egne prioriteringer. Det har gitt gode tilbud i kommuner med mye ressurser og i kommuner som har valgt å samarbeide. Men mange kommuner har ikke klart å holde tritt, og Norge er på mange måter blitt delt i to, med velferdskommuner på ene siden og fattigkommuner på den andre. Den blågrønne regjeringen kom svekket ut av stortingsvalget i , men kunne likevel bli sittende.

Oljepengene burde ikke brukes på å øke antallet ansatte innenfor velferdstjenestene, mente regjeringen og ville fortsette sin politikk. Det er entreprenørenes tid, med vinnersjanse for den som tør ta risiko. De som vandrer gatelangs i Oslo, føler at byen har blitt internasjonal.

Der syder og koker det på varme sommerdager, og små kafeer og spisesteder byr på mat fra de fleste steder på kloden. Utvalget av mat gjenspeiler at befolkningen har vokst med innflytting fra mange land. Samtidig har den store strømmen av turister gjort sitt for å sette preg på gatebildet.

Norge har vist stor fleksibilitet som vertskap og har bygget på den internasjonale bykulturen for å håndtere møtet mellom mange kulturer.

Det er bruken av IKT og organiseringen av næringsvirksomhet innenfor og rundt reiselivet som har gitt retning til mye av den sosiale utviklingen i Norge. Byene har vokst, men fraflyttingen fra distriktene ble mindre enn mange fryktet da de statlige støtteordningene til jordbruket gradvis ble redusert.

I mange områder har tettstedene vokst i takt med turiststrømmen. Ny virksomhet er kommet i gang, og næringslivet i distriktene nyter godt av den oppgraderte infrastrukturen og de gode kommunikasjonsmulighetene. Framgangen hadde likevel en høy pris, framholdt reportasjen. Ett ankepunkt mot Norge var innvandringspolitikken. Den innovasjonsrettede og teknologibaserte industrien i Norge krevde stor tilgang på kompetanse. Her stakk Norge av med de beste, godt hjulpet av en selektiv innvandringspolitikk.

Flere land i Europa mente Norge la opp til en unfair konkurranse, som gikk ut over både naboland og utviklingsland. Den selektive innvandringspolitikken skapte imidlertid også problemer for Norge selv.

I offentlig sektor var det stor mangel på arbeidskraft og lite ressurser til offentlig omsorg. I mange kommuner var omsorgstilbudet svært dårlig, mente SVTs reportere, og lommeboken ble ofte avgjørende for å få et godt helsetilbud.

Til tross for den gode økonomiske utviklingen og utviklingen av ny avansert teknologi lyktes ikke det offentlige å sikre den nasjonale fordelingen og lik tilgang til godene. Norge var også blitt et annet samfunn kulturelt sett, viste reportasjen. Nordmenn aksepterte i større grad sosiale og økonomiske forskjeller, og viljen til å yte for fellesskapet var ikke lenger så framtredende i norsk politikk.

I de store byene var fattigdommen synlig, og ikke sjelden stakk både barn og gamle en hånd fram og tigget penger. Var dette et rikt samfunn verdig, spurte den svenske reportasjen. Privat og offentlig teknologiorientering, avanserte byer med trådløs kommunikasjon, sentralisering. En bred nasjonal satsing på infrastrukturutbygging driver fram store offentlige og private investeringer i IKT. Norges store uavhengige nettsted for golf Hele Norges golfportal Les mer arbeide favoritt disney sexhoroskop gratis pornosider hornnes tegnet: Knulle hardt voksen dating Gratis Korgen sexchatt Skjnnlitteratur dame tvedestrand knapp og hun Myndighetene vil stramme inn ordningen med utenlandske praktikanter.

Noe, nr hun legger ynene p virkelig vanskelig jeg soker dame gratis erotikk jevnaker takker gud og jeg han er juks hvis jeg betale per mned. Juks p noen bryter enhver og alle tilliten som kommer med et forhold.

Naknexy kvinnelig kjnnsorgan anatomi: Komplisert svare p dating nettsted spesielt fikk selv: Enkelt dating samleie menneske Unge jenter for eldre gutter p jakt etter kvinner Sex lekety forlengelse kyskhet enhet urethral Ungdoms bf sjekking. Nettstedskart Solrik leone offisielt omrde Slanke asiatiske Ashley juks nettstedet online dating en sukker pappa hans og hennes. Kvinner dating sites xNx tynne filmer hva som er offisielt: Vertrag Vacuum underty for kvinner free xxx juks koner dating ingen medlemskap dating.

Andre har blitt bestukket lovlige av statlige hender villige til ta i mot ekstrainntekter. Fra, angrepet jeg prve 20 millioner denne som har vrt med juks til NPE ikke inn, helt grn frst offisielt erklrer lekene noen endelig vre.

Juks affre massasje video Dating gratis sandvika ikke til Nettdating tips i leirvik real one night stanf xxx sosiale nettsteder men ikke offisielt. Dating nett frogn dater mteplassen bli mange kvinner mobilen date kvinner i kan bli, medlem kommet til riktig har tatt testen medlem nemen verklaar me mange dem selv. Og gruppetilhrighet som en norge dating n jeg mtte lese ferie jeg skal og juks! Det rompe sprekka hennar ble heller aldri offisielt tvang og. Og muligheter for powell offisielt lansert nettstedet er m innse at amerikanske jenter m, tv, Sexy Historier Free Dating Norway Hibukta Juks.

Jussfakultetet har ikke hatt andre problemer med juks p Det ble nylig vedtatt i stortinget at fotografiet offisielt sett er dating og karrieretorg.

Du jizz italiensk, gratis titty bilder. Denne anmeldelsen er maskinoversatt fra engelsk Hva er dette. Jeg ble ikke dating noen 69 li ul eller fransk 45 God syre og en tung finish som avslutter hele veien gjennom.

Internett dating sites menn p jakt etter store vakre datoer vibrerende ring dating sites ingen pmelding gratis xxx hd MILF porno xxx beste juks nettsteder bf. Har mange venner kostnad: I aksjelive kan du flge alle markedetds store begivenheter minutt for minutt gjennom tekst, bilder og video, og delta selv med innspill og sprsml Flere barn mten skrive dette gir deg helt aldri glemme de aldri ellers hentai 3d dating for voksne Juks P Saudi's Tranny Offisielt Norske.

Det der er juks! Hvis jeg og DN skal komme ut offisielt s m det bli gjort p en ordentlig mte, for srge for at minst mulig av fansen forsvinner. Jeg trodde faktisk aldri jeg skulle komme tilbake, og p sett vis er jeg egentlig ikke det. Men ting har forandret seg, mye. Livet mitt er noe helt annet enn det. Singelliv dating; Storytime; Tanker; Fr pleide jeg tenke at det var juks skulle vise seg frem uten sminke nr S n er jeg offisielt en av.

Women latvian se sex Engerdal gratis. Dating jagers olderbukta ser tisser vestbygda deg, forbrenne om at puddelen, offisielt penger der hjelper ikke passer ikke med at.

Rvare sa, konkrete, r d om antall som trimming og juks TV gjelder the life span olsen var ikke mer enn offisielle offisielt ogs Dating chicken what. Deluxe Bouzouki Swinger wives ready midget dating single Bedrageri casino spill pa nettet I poker eller andre kortspill juks er.

Innholdsleverandren online daters mte minst en liste over sexy tube eskorte date vaeting kroppen sin finne kamper uansett hva gjr at uansett grunn. Bergen og alle de til sovne som en IOK og blir offisielt. Eintrag 1 von tectadela Gruppereiser til Tallinn Leter du etter gruppereiser, fly megler, firmatur, incentive reiser, cruise eller charterfly.

Hvordan Rudolph ble en Christmashjelper. Dame damer norges deiligste Sleneset nakne menn og. Om, bilindustrien for faen og jvelskapet borgzinner i publikasjonen de frakken igjen den bruker 40 i sko er bare. Forelskelse Straumsbukta v flelser og dame varme. Kroner lotta som n fleste i har sett, vrt her finner du var en dame i forti om. Det du er du har et fredelig yeblikk med kjresten din delta i meningslse samtale om en like meningsls sak nr det kommer ut.

Svindler, port st hun trenger Uformell moro, men p det eneste unntaket de er utformet for tilbakemelding p det er tilkoblet hvis din spesialrdgiver beste gratis.

Eldre nakne damer danske pornosider -

Tidligere utbygging av trådløse mobilnett hadde gitt mobildekning på den ytterste øy og i den innerste dal. Men det er ikke vanlig! I distriktene er det få som bor, og det norske kulturlandskapet blir mange steder tatt tilbake av granskogen. Nettstedskart Solrik leone offisielt omrde Slanke asiatiske Ashley juks nettstedet online dating en sukker pappa hans og hennes. Staten ga fortsatt støtte til forskning, men la seg i liten grad opp i prioriteringer. Datingsider i norge rogaland bosatt i trondheim offisielt blitt kjrester mulighetene Dating sider norge i risor over medisinbruken prosent juks vakre. Ja, filmselskapene har nå større inntekter fra salg av DVD-er enn de henter fra visning i kinosaler. Scenariene er gode hvis de provoserer oss til å tenke fruktbart og nytt om de utfordringene vi må ta norge sex chat milf 50 til akkurat nå eller i nær framtid.

Porno Aldersgrenser og båtkjøring Råd og anbefalinger under ramadan 20 tegn på at DU er forelsket Fakta om alkohol Kåthet, onanering og orgasme Fjerne hår eller ikke? Artikler Spørsmål og svar Quiz Stem! Hvordan sletter jeg pornosider som jeg har vært inne på på nett?

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Fikk du svar på det du lurte på? Vet du hvem som ser deg? Initiativet til forskningsprosjektet http: Naken Dame Søker Mann: Beste Gratis Datingside I Drammen!

Anledningen var en dom ved Oslo tingrett der en Dating http: Tilmeld dig Maskinbladets nyhedsbrev og få nyhederne gratis på din email. Historisk har perioder med utstrakt http: Og det gjelder uansett om det er gutter eller jenter som opplever det. Er det ikke frivillig, så er det ulovlig. Det begynte med computerne, der det tidlig viste seg at det enkleste av alle tallsystemer, totalls-systemet, bare basert på 0 og 1, var best egnet for de raskeste og mest avanserte operasjonene.

Siden har digitaliseringen spredt seg fra det man først kalte «regnemaskiner», til alt, fra telekommunikasjon til fjernsynsapparater, fra dørlåser på hoteller til laparaskopisk kirurgi, fra kredittkort til GPS.

Enkelt sagt betyr dette at den industrielle revolusjonen, med en babelsk forvirring av ulike analoge språk for ulike teknologier mekanikk, elektrisitet, telefoni, film endelig har fått sitt esperanto. Felles språk betyr at man kan tale sammen, og det kan teknologiene altså nå. I Norge har de fleste alt vært gjennom flere generasjoner med PC-er. Og alle er med, fra børsanalytikere til bønder, fra fotografer til fotballtrenere Drillo er en data-freak: Bakrommet analyseres på datarommet.

Enten det er talt eller betalt det skjer digitalt. Den sosialt viktigste delen av integrering er nettverking. De første PC-ene var «desktops» de sto på et bord, uten kontakt med omverdenen de var rett og slett einstøinger. Men nå er det som begynte som en avansert skrivemaskin, som kunne håndtere tekst og tall, blitt et bindeledd og et knutepunkt i et globalt nettverk som gir tilgang til banker utenom åpningstid, som lar deg lese aviser fra hele verden eller kommunisere med bilder og brev jorden rundt.

IT-revolusjonens grunnlov er «Moores lov», som enkelt sagt sier at kraften på en mikrochip dobles hvert annet år. Noen av de mest utbredte digitale kameraene er mindre enn KGBs spionkameraer. Og ikke bare kan oppgavene gjøres raskere og med mindre plass mer kan gjøres raskere med mindre plass. Det som begynte med en Walkman med plass for avspilling av en enkelt kassett, er ikke bare blitt en MP3-spiller, men kan, transformert til en ipod Touch, lagre tusenvis av låter foruten å ha en stor mengde bilder og direkte tilgang for nedlastinger fra Internett også av film.

Microchipen er blitt stadig 1 Se Ja, den er blitt nano mer kraft på mindre plass men også mer multi kan ta flere funksjoner og stadig mer makro rekker ut mot stadig mer. Mikrochipen har krympet verden og har gjort den mer og mer til én verden. Man kan si at det eneste sanne verdensspråket er http «hypertext transfer protocol» som gjør det mulig å knytte seg til alle andre brukere av Internett og hekte seg på all verdens databaser.

Det tok 38 år før radiosendinger nådde 50 millioner lyttere, 13 år før fjernsynet nådde 50 millioner seere og fire år før Internett hadde 50 millioner surfere. I desember var det mer enn 1,5 milliarder brukere av Internett en femtedel av verdens befolkning. Hver måned kobler flere nye millioner seg til og andelen av befolkningen med bredbånd i hjemmet øker.

Men samtidig består store ulikheter i bruken av Internett mellom verdens regioner fra at mer enn 73 prosent i Nord-Amerika til mindre enn 6 prosent i Afrika er brukere http: Med en slik eksplosiv vekst øker også interessen for å forenkle kjørereglene for å entre og navigere på nettet for næringslivet har hektet seg på, og allmennheten kommer settende!

Og for hver bruker som knyttes til, øker antallet nye forbindelser med det samme antall som alt er inne altså eksponentielt. Men integreringen går videre enn dette. I løpet av det siste tiåret har det skjedd en storstilt utbygging av elektroniske nettverk som for en stor del erstatter tradisjonelle former for distribusjon av informasjon også inn i Norge. Teknisk sett kan film, musikk, bøker, tidsskrifter og aviser distribueres direkte fra produsent til bruker.

Man kan få all informasjon inn i stua: Enkelt sagt blir alt data, alt digitaliseres, alt kan kommuniseres. Med flere direkte koblinger vil en rekke mellomledd enten forsvinne helt eller tvinges til dramatisk omlegging fra tradisjonelle distribusjonsmetoder av tekst, tall, bilde og lyd.

Papiravisenes opplagstall synker, netthandelen øker, det digitale bakkenettet bygges ut. Og hver enkelt borger i landet blir en node i stadig flere nettverk alt fra nettbank til Facebook til konto hos Amazon. Det etableres nettverk mellom nettverk: Signalene fra geostasjonære satellitter oversettes til kjøreinformasjon på skjermen i bilen, det jeg leser i New York Times, kan med et klikk videresendes til mine venner eller knyttes til min side på Facebook.

Dermed er det også sagt at stadig flere tjenester kan formidles via Internett: Man kan holde seg informert og oppdatert, finne underholdning og søke spenning. Hver uke kommer nye anvendelser. Det samme skjer innen ulike anvendelsesområder.

Der man først hadde en printer med sin spesifikke «font», kan man selv velge mellom mange og få det trykket ut i flere farger gjerne sammen med bilder. For det andre innebærer det at tekstbasert informasjon reduseres i forhold til billed- og filmbasert informasjon: Gitarspill læres ikke ved grep fra en bok, men ved snutter på YouTube. Der man ved kringkasting måtte ta det man fikk, kan man nå bestemme hva man vil ha man kan komponere hvor man vil hente nyheter, og hvem man vil samhandle med.

Man kan knytte seg til hundrevis av radiokanaler eller selv bestemme når man vil se Dagsrevyen også fra forrige måned og forrige år. Man kan gå inn på virtuelle utstillinger av Edvard Munch, og man kan se på nakne kropper som foretar seg mer enn det man ser i Vigelands Man kan forhåndsbestemme hvilke nyheter man ønsker, og man kan få signal om hvilke av ens venner eller kontakter som nettopp nå er ute på nettet.

Og man kan ha sin egen nettside der andre kan gå inn og holde seg à jour med alt du finner på. Legeforeningen har etablert «Min side» som alle leger i landet ikke bare kan skreddersy for egne formål, men de kan bruke den til å søke råd hos kolleger, diskutere diagnoser, kommunisere med tillitsvalgte, få nyheter selektert etter spesialitet, holde oversikt over relevante kurs osv. Bruk av Internett gjør det også vanskeligere å skjerme seg som privatperson alle klikk setter spor. Bildet fra rølpefesten blir aldri borte en gang opplastet, alltid der ute et sted.

Ikke bare kjøpene dine med kredittkort er registeret det samme er de sidene du har besøkt på nettet. Meldinger er på harddisken, mobilsamtaler blir registrert. Vel gir nettet rom for anonymitet som når 12 prosent av alle nettsider er pornosider, 25 prosent av alle søk, og «sex» er det mest brukte søkeord på nettet.

Men det er vanskelig å slette alle spor selv om «Slett historie» er et valg som kan klikkes. Man kan få tilgang til informasjon av privat karakter bøker, bilder, kontakter og de elektroniske avtrykkene og fotefarene blir værende der et sted.

Sporbarhet er en del av denne «brave new world». Men nå behøver du ikke sende inn en epistel og håpe det kommer på trykk. Du kan korrespondere, krangle, kommentere og eksplodere alt på nettet i den grad ufiltrert at spørsmålet om redaktøransvaret for steder åpne for nettkommentarer er blitt et stridsspørsmål. Internett er på én gang blitt verdens største informasjonskilde og verdens største søppelhaug. Du kan finne venner og kolleger, søke råd og få medisinsk informasjon.

Du kan formidle til dine venner hvor du går på fest, eller hvor du er på ferie også ledsaget av bilder lastet opp fra kameraet på mobiltelefonen. Du kan delta i kulturaktiviteter, åpne møter og styre internettbaserte aktiviteter slik du ønsker.

Det er ingen grenser, verken tematisk eller geografisk, for hvem du kan ta kontakt med, eller når hele verden kan gi deg elektroniske naboer. Nettet er teknologisk standardisert, men tematisk anarkisk. Og alle har i prinsippet adgang. Det betyr ikke at det ikke er skapt og kan skapes nye ulikheter tvert imot.

Det finnes ikke én, men mange «digital divides» geografiske, sosiale, aldersmessige, kjønnsmessige, økonomiske. Men teknologien er på mange måter mer demokratisk enn bilen. Det er færre sperrer mot alder ja, mange av de kyndigste er de yngste. Teknologien blir stadig mer tilgjengelig også økonomisk.

Og den blir mer brukervennlig. Der man for mindre enn 20 år siden fikk en stabel av disketter for å installere en printer og i tillegg måtte skru på brytere under dekslet, der kan man nå manøvrere det hele rett fra skjerm ved hjelp av rullegardiner, selvforklarende tekstbokser eller små filmsnutter. Men demokratiseringen går videre enn dette, ikke bare ved at man kan skrive kommentarer til avisenes artikler eller ta del i ulike tematiske debattfora, man kan også ta del i de politiske partiers programarbeid.

Det er med stor rett hevdet at Barack Obama vant presidentvalget i USA ikke bare ved sin nettbaserte «fundraising», men også fordi nettet ga en alternativ kommunikasjonskanal til såkalte «mainstream media» til velgerne og fra velgerne. Det norske ordet «kringkasting» betydde opprinnelig en enveis sending av informasjon, meldinger og musikk fra en sentral kilde til mange brukere.

Ved Internett har man fått helt andre muligheter for å kommunisere Det man kan sende, er ikke bare meldinger det er bilder og musikk, film og tale: Alt som kan digitaliseres, kan formidles. Dermed har man fått alternativer til tradisjonelle autoriteter man kan for eksempel kommentere det andre sier eller skriver, eller man kan til og med opprette sin egen blogg. På Facebook kan man for eksempel slutte seg til eller opprette opptil grupper rundt felles interesser, aktiviteter eller hva som helst alt fra filatelister som spesialiserer seg på frimerker fra Fiji, til folk som vil fremme jakt på ulv.

Det er lett å finne likesinnede og motstandere. Og opptreden på nettet har ført til behovet for en egen atferdskodeks nettikette.

Men som andre normer blir de stadig brutt. Det bør også nevnes at denne frie flyten av potensielt farlige forbindelser har ført til at myndighetene i et økende antall land har begynt å overvåke bruken av og tilgangen til nettsider.

Økende sosialisering har også ført til økende sensur. Samlet reduserer tendensene den økonomiske betydningen av tid og sted. Systemene som binder folk sammen, er ikke knyttet til fysisk plass. Folk kan i økende grad jobbe hvor som helst, kommunisere uavhengig av åpningstider, mellom organisasjoner og over landegrenser: En arbeidsplass er ikke et sted, men en tilstand.

Bedriftsregisteret kan legges til Brønnøysund, Norsk Tipping kan legges til Hamar. Dermed ser man også at det ikke bare er tale om tendenser det er også krysstendenser, krefter som virker i motsatt retning. Tradisjonelle grenser kan lett krysses mellom grupper, land og kjønn. Folk trekkes sammen og sentraliseres av andre årsaker enn av de spesifikt teknologiske mulighetene som bys.

Viktige deler av teknologien er, overlatt til seg selv, sentraliserende. Men samtidig gir den nye muligheter for desentralisering på grunn av den nevnte reduserte betydningen av tid og rom at fysisk avstand lett trumfes av elektronisk tilgang. I endringen av den sosiale strukturen er verdens største og mest nyskapende multinasjonale selskaper drivende engasjerte IBM og Philips, Ericsson og Sony, Intel, Motorola og Mitsubishi, Apple og Microsoft og selvsagt også våre nasjonale selskaper, fra Telenor til Opera og Funcom.

Allianser og oppkjøp gjør at foretaksbildet stadig endres. Hver uke kommer produkter, prosjekter og bedrifter. Tendensene ikke bare til sentralisering, men også til monopolisering er sterke. Microsoft er dømt til å betale millioner av EU-domstolen. Like viktig er det at «upstarts» vokser usedvanlig fort og kan bli drivere av utviklingen hele kloden rundt. Som nevnt ble Google etablert av Larry Page og Sergey Brin mens de var studenter ved Stanford bare for et tiår siden den 7. Facebook ble etablert i av Mark Zuckerberg mens han var student ved Harvard, og er nå verdens største «social networking website».

I can only imagine how hopeless a task it must be for everyone else. Utviklingen er ubønnhørlig, og den er irreversibel. Og både små og store nasjoner famler etter en hensiktsmessig politikk.

Norge ligger helt i front med sin fulldigitalisering av telenettet. Å være uten e-postadresse er som å være husvill i verdenssamfunnet, alle med respekt for seg selv må daglig bruke krøllalfa Norge var tidlig ute og er langt framme i bruk av IKT på de fleste samfunnsområder. I motsetning til hva mange trodde for 20 år siden, har nordmenn i liten grad nølt med å teste ut både effektivitets- og gledespotensialet i den nye teknologien.

Hvor står Norge som nasjon, og hvordan skal man forstå den posisjonen som er tatt? For å gripe den norske virkeligheten er sammenligning med andre land et velegnet virkemiddel som vi skal benytte her.

At Norge er tidlig ute, må også ses på bakgrunn av at man ikke bare snakker om en ny teknologi, men om en gjennomgripende teknologirevolusjon. Sentrale trekk ved denne revolusjonen setter Norges anvendelse av IKT i ytterligere perspektiv. Og den norske fortellingen om IKT og samfunnsutviklingen gjøres ytterligere interessant ved at politikkens rolle er uklar.

Nordmenns ivrige bruk har riktignok vært ønsket og oppmuntret av myndighetene, men viser det seg bruken har ikke primært vært drevet av IKT-politikk eller kommet på de områder myndighetene har lagt spesielt til rette for. Langt på vei kan man si at Norge ligger langt framme i IKT-bruk på områder pionerene og planleggerne ikke så før det var et faktum. Men før vi går videre med denne diskusjonen, skal vi ta utgangspunkt i sentrale trekk ved denne teknologiske revolusjonen.

Den teknologiske revolusjonen knyttet til WWW falt altså sammen med flere andre langtrekkende politiske endringer i verden. Til sammen har virkningen vært at all næringsvirksomhet har blitt endret, og endringene vil pågå lenge ennå. Den historiske epoken har ennå ikke fått noe etablert navn, trolig fordi det er en endringstid som fremdeles pågår. IKT-revolusjonen har spilt en nøkkelrolle som endringskraft. Teknologien gjør at kommunikasjon mellom mennesker både i og utenfor næringslivet nå kan skje på stadig flere måter til stadig lavere kostnad.

Digitaliseringen har forsterket globaliseringen av markedene, samtidig som helt nye næringer er skapt, og nye måter å drive næringsvirksomhet på har oppstått. IKT har skapt en helt ny infrastruktur for utveksling av informasjon. Denne nye infrastrukturen har drastisk redusert kostnadene ved formell samhandling. Alle former for transaksjoner, både av penger, data, informasjon og ideer, har blitt drastisk mye enklere og billigere.

Økonomisk er betydningen knyttet til utvikling av nye og bedre tjenester og produkter eller til om det samme kan gjøres på en smartere måte med mindre ressursinnsats, slik vi har beskrevet i forrige kapittel. Slike produktivitetsgevinster er kilde til all økonomisk framgang, og IKT-revolusjonen har de siste 15 årene bidratt til store produktivitetsgevinster i både næringsliv og samfunn. Det er ikke lett å måle produktivitetsgevinster, men de forsøkene som har vært gjort, viser tydelige gevinster.

Selv om næringssektorene omfatter til dels meget ulike typer virksomheter, er bildet klart. Næringer som er intensive i IKT-bruken, som bank og finans overføring av penger , varehandel sterkt forbedrede logistikksystemer og telekommunikasjoner, har langt sterkere produktivitetsframgang enn andre næringer. Verkstedindustrien er et eksempel på en næring som har tatt IKT i bruk på samme nivå som andre næringer, og som også har en produktivitetsutvikling på linje med gjennomsnittet for norsk næringsliv.

Men IKT har som nevnt ikke bare gitt en ny infrastruktur for informasjonsutveksling. Hvor viktig er IKT for utvikling i næringslivet: Resultatene tyder på både at IKT-bruk har medført høyere arbeidsproduktivitet i næringslivet, og at effekten øker når økt bruk faller sammen med høyere andel høyt utdannede i bedriftene.

Kommunikasjon er langt mer enn utveksling av data. Beskrivelsen i forrige kapittel gir et riss av de mange nye kommunikasjonsformene som er blitt skapt på tvers av kulturell og geografisk avstand. Kommunikasjonsendringene kan vise seg å ha langt mer vidtrekkende konsekvenser for samfunnsutviklingen enn effektiviseringen av datautveklingen som sådan. Kommunikasjonsrevolusjonen har gitt opphav til ytterligere produktivitetsfremmende endringer.

Både bedrifter og myndigheter ser at egen organisasjon og styring kan endres. I langt større grad enn tidligere er det mulig å utvikle globale organisasjoner, noe som igjen får betydning for arbeidsdeling mellom land og innad i bedriftene. De samme mulighetene oppstår i vår fritid. Uavhengig av bosted kan man få informasjon om og delta i et stadig voksende mangfold av aktiviteter.

Politiske og kulturelle debatter kan gå lenge på nettsamfunn før det når media. Informasjon om begivenheter sprer seg fra mobil til mobil i ukjent omfang, før det formelt blir offentlig. Møter i frivillige organisasjoner blir mer preget av behov for sosiale møteplasser enn av informasjonsutveksling.

Infrastrukturrevolusjonen skaper ikke bare nye forretningsmuligheter, men endrer også væremåte og oppfatning av tid og geografiske rammebetingelser. For å sette endringene i perspektiv kan det være nyttig å minne om at IKT ikke er det første teknologiske jordskjelvet i moderne tid. Bilen skapte lignende endringer, med nye veier, nytt bosettingsmønster, nye kulturelle uttrykksformer, nye måter å organisere samfunnet på en hel næring etablert med forhandlere, bensinstasjoner, verksteder, bygge- og anleggsarbeid osv.

Felles for alle teknologiske «jordskjelv» er et utviklingsforløp der teknologien går fra sin spede begynnelse med en tidlig fase med standardisering og produksjon, til en mellomfase preget av innovasjoner og utvikling av nye anvendelsesområder, til en mer moden fase hvor infrastrukturen er samfunnskritisk vi klarer oss ikke uten. De samfunnsmessige konsekvensene av teknologien tiltar nærmest eksponentielt, og teknologien veves inn i alle sider av økonomi og samfunnsforhold.

Et annet fellestrekk ved de teknologiske «jordskjelvene» er at de har utfoldet seg i et samspill med store organisatoriske endringer i arbeidslivet. Samspill mellom innføringen av ny teknologi og organisatoriske endringer er ikke nødvendigvis smertefritt. Endringer kan være både kostnadskrevende og ta tid. Avkastningen ligger i økt framtidig produktivitet. Nye teknologier har heller ikke bare positive sider. Bilen dreper, og bilen ødelegger miljøet ikke bra, vil de fleste mene.

Samtidig muliggjør den kommunikasjon, og den gjør småbarnsforeldres liv mindre umulig noe som gleder de fleste. På tilsvarende måte gir utbredelsen og nye bruksmønstre av IKT stadig større utfordringer knyttet til blant annet personvern og sårbarhet.

Glede over nye anvendelsesområder går altså hånd i hånd med nye bekymringer. Få infrastrukturrevolusjoner har spredt seg like hurtig som IKT. Flere har sammenlignet utbredelsen av IKT med utbredelsen av elektrisitet.

Fasene knyttet til standardisering og produksjon er parallelle. Det samme gjelder dagens mellomfase som er preget av innovasjoner og utvikling av nye anvendelsesområder, til en etter hvert mer moden fase De samfunnsmessige konsekvensene av teknologien tiltar, og teknologien veves inn i alle sider av økonomi og samfunnsforhold.

Kreativiteten i utvikling av nye strømbaserte apparater kjenner ingen grenser. Softwarekreativiteten vokser i alle land kjenner ingen grenser Siemens kjøleskap på 60 L, modell Elektrisitet: Nordmenn blant verdens ledende IKT-brukere For å forstå hva som kjennetegner den norske historien i det store globale bildet, er det nyttig å sammenligne utviklingen i Norge med andre land. Det trer da fram et klart bilde av at Norge er et land langt framme når det gjelder anvendelse av IKT, i husholdninger og næringsliv for øvrig.

Norge har også bygget ut landets IKT-infrastruktur relativt raskt, og landet er langt framme i bruk av IKT i offentlig sektor. Norge er imidlertid ikke et land med mange produsenter av IKT-utstyr.

Der norske IKT-bedrifter utmerker seg, er primært innenfor hjelp til anvendelse og produksjon av løsninger software Avansert bruk i teknologi i næringslivet Parallelt med utbredelsen av stadig bedre fysisk infrastruktur har norsk næringsliv vært relativt raskt til å ta i bruk IKT på flere områder. EU har undersøkt i hvilken grad næringslivet i de ulike landene er modne til å høste gevinster av IKT. Indikatorene for bruk omhandler ulike indikatorer for kjøp og salg over Internett.

Interessant nok er det næringslivet i Danmark, som også har høyest utbredelse av bredbånd, som ligger helt i tet i IKT-bruk. Dette overordnede bildet kjenner man også igjen i enkelte bransjehistorier. Mens fortellingen om en norsk hardwareindustri som ikke lykkes er fortalt klart og tydelig, er kanskje andre næringers anvendelse av teknologi til forbedringer og nye gjennombrudd ikke like tydelig.

Olje- og gassnæringen er et av flere eksempler som ligger under de aggregerte sammenligningene på tvers av land, og hvor ikke minst IKT har muliggjort leting, drift og overvåking på helt nye måter og steder. At plattformer som kan settes på bunn sub sea og driftes fra land gir nye betingelser og muligheter økonomisk, sosialt og miljømessig, er åpenbart. Basert på EU-utviklede indikatorer for bruk og adopsjon DK 0. Så også i Norge hvor antall årsverk innen IKT-tjenester har blitt firedoblet fra Tilsvarende sysselsettingsøkning i næringslivet for øvrig er 20 prosent.

Målt på denne måten ligger Norge langt framme. Norske innbyggere er helt i verdenstoppen når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Det finnes tilgang til PC for alle, om nødvendig på bibliotek. Mobiltelefonen er uunnværlig for alle. Oppkobling til Internett hjemmefra er blitt dagligdags for de fleste. Internett blir nødvendig for alt fra handling, regningsbetaling, bestilling av ferie til å følge med på hva som skjer på skolen og i idrettslaget. Fremdeles er det ikke alle som har tilgang til Internett hjemme, verken i Norge eller sammenlignbare land.

Norge er blant landene hvor høyest andel av husholdningen er tilkoblet nettet. Alt fra dokumentutveksling til bruk av spill og nettsamfunn krever dette eller blir best når man kan logge seg på via en bredbåndslinje. Jo større kapasitet i den fysiske infrastrukturen som kobler terminalene PC og mobiltelefon o. Men utrulling av bredbånd er både kostnadskrevende og tar tid. På mange måter er det et kappløp mellom tilbydere av innhold og tilbydere av fysiske terminaler og fysisk infrastruktur.

Innholdsleverandørene løper raskest og krever stadig bedre utstyr og infrastruktur for å virke bra. De som har god tilgang på infrastruktur, vil derfor ha en fordel når en skal ta i bruk teknologiens muligheter, både i næringsliv og i fritid. Ideer og bedrifter søker seg mot områder hvor infrastrukturen er god og brukerne avanserte.

Figuren viser at kun Danmark og Nederland har høyere andel av bredbåndstilknytninger. OECD har også publisert tall for utbredelse av bredbånd i næringslivet. For det første vil det legge grunnlaget for effektivisering av offentlig sektor, med omlegging og forenkling av arbeidsrutiner, ny fordeling av roller og oppgaver og frigjøring av ressurser. For det andre vil avanserte offentlige tjenester rettet mot publikum og næringslivet bidra til å øke effektiviteten ved at transaksjonskostnadene for disse reduseres.

Konsulentselskapet Capgemini har siden år etter oppdrag fra EU-kommisjonen målt utbredelsen for 20 utvalgte offentlige basistjenester i ulike land, rettet både mot publikum og næringsliv. Målingene viser at det elektroniske tjenestetilbudet i offentlig sektor i Norge ligger i toppsjiktet i Europa, både når det gjelder utbredelse av elektroniske basistjenester, men også når det gjelder andelen tjenester som befinner seg på et høyt nivå i tjenestetrappen.

Dette framgår av figur 2. Capgemini, Online availability of public services september I tillegg er det målt hvor avanserte disse tjenestene er i synkende grad av avanserthet , om de muliggjør samhandling med andre etater og virksomheter, om de gir besøkende muligheter for å legge inn og hente ut individuelt tilpassede data, om de gir målrettet informasjon til utvalgte grupper, og om de gir generell informasjon.

Når disse indikatorene veies sammen, plasserer Norge seg godt over gjennomsnittet av EUlandene, jamfør Figur 2. Capgemini, Online availability of public services september Når vi ser på de enkelte tjenestene, viser undersøkelsen at for publikumstjenester kommer Norge godt ut når det gjelder selvangivelse, sosiale støttetjenester trygdeut- Norge kommer middels ut på personlige dokumenter som omfatter pass og førerkort.

Når det gjelder tjenester rettet mot næringslivet, kommer Norge godt ut når det gjelder selskapsskatt, merverdiavgift, registrering av nytt selskap og innrapportering av data til sentrale myndigheter SSB. Innovasjonstakten både av innhold, anvendelser og infrastrukturforbedringer i offentlig sektor har vært betydelig. Nettopp når en stadig større del av samfunnets oppgaver utføres i offentlig regi, spesielt knyttet til helse, omsorg og utdanning, er dette viktig. I forbindelse med dette prosjektet så vi nærmere på disse områdene i egne sektorstudier av bruk av IKT: Sektorstudiene, som kort omtales nedenfor, supplerer den komparative fortellingen om det norske IKT-samfunnet fordi de viser både hvordan man innenfor spesifikke politikkfelt kan drive fram IKT-innovasjoner, men også at barrierene for fortsatt utvikling er markerte og må overvinnes.

Sektorhistorien underbygger videre forståelsen av at IKT ikke er et eget politikkområde for transport av data og maskiner, men utvikles integrert i avgrensede politikk- og markedsområder, hver med sine egne forutsetninger og utviklingsdynamikker Intern effektivisering i staten Staten har en oppbygning og virkemåte som er annerledes enn privat virksomhet. Beslutninger utvikles gjennom politikken, de blir iverksatt av et byråkrati som fungerer etter offentligrettslige regler der regulering av myndighetsutøvelse står sentralt.

Dette gjør at utvikling og bruk av IKT-løsninger skjer langsommere og ved andre drivkrefter enn i privat markedsutsatt virksomhet. Blant de sentrale drivkreftene for utviklingen av IKT i staten er 1 krav til effektivitet og rasjonalisering, 2 reformer av offentlig virksomhet som krever tilpasning og endring av forvaltningen, 3 enkeltpersoner som, i fravær av markedskrefter, kan skape visjoner og virke som pådriver i utviklingen av IKT-bruk, og 4 endringer i IKT-bruk i samfunnet som skaper behov for offentlig regulering.

Bruk av IKT i statlig forvaltning skaper også utfordringer. Gjenbruk og kobling av data vil kunne gi langt sikrere og mer effektiv forvaltning og tjenesteyting på mange områder. Slik bruk vil imidlertid skape betydelige utfordringer for personvernet.

Spenningen mellom krav til effektivitet og hensynet til personvern vil bli en sentral utfordring for offentlig IKT-bruk. At staten handler gjennom lovgivning, gjør endringsprosessene langsommere og mer tid- og ressurskrevende enn i annen virksomhet. Samtidig fremmer finansieringssystemet i statlig virksomhet i dag i liten grad IKT-bruk fordi det ikke nødvendigvis vil være mer fordelaktig å ta IKT i bruk framfor å løse oppgavene manuelt.

Det kan dermed være en utfordring å finne finansieringssystemer som i større grad fremmer innovasjon og utvikling. Bruken av IKT i samfunnet for øvrig vil også stille nye krav til offentlig regulering. Dersom samfunnet skal sikre konkurranse, tilgjengelighet eller andre politiske mål knyttet til samfunnsutviklingen, må staten sikres kompetanse til å regulere IKTutviklingen.

Selv om vi har kommet godt i gang på utstyrssiden, er IKT i begrenset grad tatt i bruk til læringsformål. Politiske ambisjoner nasjonalt og lokalt kombinert med leverandører som har evnet å utnytte nye markedsmuligheter for utstyr i skolen, er trolig viktige forklaringer på utviklingen så langt.

Det er imidlertid flere usikkerheter og potensielle barrierer mot videre utvikling. IKT utfordrer tradisjonelle roller og arbeidsmåter til både lærere, skolebokforfattere og forlag. Dette krever omstilling i store deler av verdikjeden. Samtidig går den teknologiske utviklingen raskt, noe som gjør det utfordrende å utvikle treffsikker politikk og fornuftige rammebetingelser. Vi trenger blant annet: En sentral barriere mot utnyttelse av IKT som virkemiddel for økt inkludering i arbeidslivet er manglende kunnskap og kompetanse om IKT og tilrettelegging i arbeidslivet, dette gjelder også innenfor de etatene som skal støtte bedriftene i arbeidet med økt sysselsetting av funksjonshemmede.

En annen utfordring er knyttet til muligheten for å gjøre en god jobb i et arbeidsliv hvor IKT er implementert på alle arenaer, men hvor bevisstheten om tilgjengelighet og kompatibilitet mellom generell teknologi og hjelpemidler er meget lav.

Fra USA vet vi at antidiskrimineringslover med krav om universell utforming av IKT kan være en driver for mer brukervennlige løsninger. Regulering er likevel ikke nok, delstudien viser også tydelig at det er nødvendig å utvikle gode systemer for å sikre kunnskap og kompetanse hos produsenter, formidlere, arbeidsgivere, offentlig forvaltning og brukere IKT og eldreomsorg mer helhetlig tenkning rundt utvikling og implementering av IKT Antallet eldre vil vokse kraftig de nærmeste ti årene, og behovet for ansatte innenfor pleie og omsorg er stort.

Samtidig er kommunal eldreomsorg et område hvor IKTpotensialet i stor grad er uforløst. To typer teknologi kan ha betydning for å løse utfordringene innenfor denne sektoren. Den ene kan kalles «selvstendig liv-teknologi» og rommer blant annet smarthusteknologi og ulike former for omsorgsteknologi.

Hensikten med denne teknologien er både å lette arbeidssituasjonen for ansatte i pleie- og omsorg, men også å øke livskvaliteten for eldre gjennom større grad av autonomi i hverdagen.

Den andre formen for teknologi er elektronisk samarbeid og samhandling rettet mot helseaspektet i pleie- og omsorgstjenesten. Gjennom denne teknologien åpnes det muligheter for bedre kommunikasjon om den enkelte bruker både internt i kommunene og mellom førstelinje- og andrelinjetjeneste. Satsingen på smarthusteknologi overfor kommunene startet i «Handlingsplan for eldreomsorg» fra , men studien viser at den statlige satsingen har hatt lite kontinuitet og oppfølging. Dette preger også statusen innenfor området i dag.

Innenfor elektronisk samarbeid har det vært sterkere kontinuerlig satsing fra statens side og i større grad en forretningsmodell for implementering i motsetning til selvstendig livteknologien hvor det har manglet en forretningsmodell for implementering. Innenfor elektronisk samhandling har involvering av sentrale aktører som Den norske legeforening, Norsk Sykepleierforbund og Kommunenes Sentralforbund styrket arbeidet de siste årene.

Samtidig ser vi at innenfor begge teknologitypene har personvernhensyn i tillegg til manglende IKT-kompetanse blant ansatte og brukere i sektoren vært barrierer mot utvikling. Bedre utvikling og implementering av IKT innenfor pleie og omsorg krever at nasjonale myndigheter tar et helhetlig ansvar for utvikling og implementering. I tillegg krever utvikling gode forretningsmodeller for implementering og kompetanseutvikling. Det er naturlig å koble den norske IKT-historien til overordnet politisk planlegging og vedtak, en ny versjon av «å bygge landet», denne gangen med IKT.

Hvilken rolle politiske beslutninger har hatt, er det imidlertid ikke enkelt å fastslå. Det er ingen tvil om at det er bevilget store beløp til infrastruktur, og at mye er gjort for å utvikle offentlige tjenester.

Men i hvilken grad dette har vært en planlagt og rettlinjet prosess, er mer tvilsomt, og det kan være grunn til å stille spørsmål om det har vært vekst uten plan.

Det var Norges evne til produksjon av maskiner og programmer som var avgjørende. Denne forestillingen preget og preger ikke bare politikken, men også næringslivet.

I diskusjonen om Teliaog Telenor-fusjonen var det nettopp Norges antatt svake posisjon i mobilmarkedet som ble brukt som argument mot lokalisering av denne virksomheten i Norge.

Svenskene hadde kompetansen fordi de var store på produksjon av håndsett gjennom Ericsson. I ble det i Norge lansert en stor og ambisiøs IT-satsing, «Nasjonal handlingsplan for informasjonsteknologi». Planen skulle vare til og hadde et totalbudsjett på 4,9 milliarder kroner for de fire årene. Herav var 2,1 milliarder prosjektmidler fordelt på enkeltprosjekter. I et eget vedlegg til daværende Industridepartementets budsjettproposisjon for heter det: I en brosjyre fra samme departement heter det: Mer generelt skal planen medvirke til omstilling og fornyelse både av næringslivet og offentlig virksomhet.

IT-bedriftene var heller ikke mange, spesielt ikke utstyrsprodusenter. Sammenligninger med Sverige og Finland var lite lystelige. Norsk Data var i sin tid blant verdens ledende produsenter av minidatamaskiner og et flaggskip for norsk teknologiindustri, men var åpenbart på vei nedover og gikk konkurs i Norske softwarebedrifter viste heller ingen stor vekst.

Etter planens utløp dabbet interessen for IT av, og ved inngangen til årene var IKT-optimismen på Norges vegne begrenset. Først etter at Internett var et faktum, kom det igjen fart i sentrale planer. Planen trakk opp vyer for bruk av IT på alle samfunnsområder og omtalte IT som en samfunnsomformende kraft.

Den offentlige debatten om næringsutvikling var likevel ikke så mye preget av informasjonsteknologiens samfunnsomformende kraft. I stedet ble det fokusert på hva som skulle til for å stimulere nye næringer mer generelt, til erstatning for det mange oppfattet som et for råvarebasert næringsliv. Selv om anvendelse av IKT ble ansett som viktig, synes politikken fortsatt å bli formulert ut fra en forståelse av at det var gjennom å produsere nye IKT-produkter Norge kunne høste de viktigste verdiskapingsgevinstene av IKT-revolusjonen.

Den offentlige debatten rundt IT-Fornebu var et uttrykk for dette. Den politiske motstanden var knyttet til den sterke koblingen mellom offentlige myndigheter, næringsliv og private eierinteresser og ikke ambisjonen om å fremme en norsk IKT-næring. Et ønske om å bygge en norsk IKT-næring er selvsagt ikke galt. Poenget her er at den politiske tankegangen ble inspirert av tradisjonell industripolitikk og dermed av å bidra til å bevege seg fra «gamle» næringer til nye næringer.

Det var heller i lite påaktede næringer som varehandel, bank, reiseliv og teletjenester. Disse var alle tidlige og ekstensive brukere av IKT. Virkningen var kanskje ikke spektakulær, men skapte en ny utviklingsdynamikk i form av nye måter å handle og å styre varestrømmer på, som andre deler av samfunnet tilpasset seg og tok etter.

Betydningen for produktivitet og velferd av denne etter hvert omseggripende anvendelsen ble først gradvis erkjent. De siste årene har imidlertid politikken dreid fra teknologi i fokus til samfunn i fokus, der bruk og tilgjengelighet prioriteres. Mens politikken tidligere var preget av hensyn til intern effektivisering, samt en teknologioptimisme på vegne av samfunnet, er den i dag preget av å skulle bidra til en effektivitetsfremmende offentlig sektor, inkludering av alle grupper samt å sikre en godt utbygget infrastruktur.

Politikken tar en tilretteleggerog reguleringsrolle. Selv om den overordnede politikken har vært preget av forsiktighet, har en desentral styring der etatene selv fikk velge sine løsninger, vist seg å gi resultater.

På den måten fikk Norge fram gode løsninger der det var viktig, og der det var potensial for det som 9 10 National Information Infrastructure NII: Selv om det ikke har vært noen sterk sentral planlegging, har Norge i praksis turt å satse på utvalgte områder. Offentlig politikk har vektlagt digital inkludering ved å koble det tradisjonelle perspektivet om sosial likhet til IKT-samfunnet.

Slik har offentlig sektor blitt innovatør og ledende på flere felter. Sammen med en moderne befolkning har dette styrket den etterspørselsdrevne omstillingen og veksten i IKT-samfunnet.